Hun hadde langt gr?nnlig h?r, og en smidig, sensuell og lett kropp, hun beveget seg over skrenten foran seg n?r han f?rst s? henne som om at hun var en danser p? scenen, lekende lett over alle de flotte steinene og i ett med sm?bj?rken som sto lett omkring henne. Hun hadde p? seg en gr?nnaktig kjole som ogs? s? ut til ? bevege seg p? sin egen melodi?se metode som ikke alltid fulgte resten av kroppen, selv om rytmen ble holdt perfekt. Harald falt pladask med en gang han s? henne, hun var jo perfekt. Hun var naturisk, sensuell og s? leken. Han m?tte bare g? ? snakke til henne.


    Som den verdensvandte mannen Harald var, gikk han opp mot den dansende kvinnen, for og komme i kontakt med henne. Han er jo en kar som har v?rt borti ett kvinnebein f?r, som den bykaren han er, og hun snur seg mot han og gir ett h?rlig smil med sine markerte lepper, hun hadde h?ye kinnbein og hadde ett lettere r?dlig felt trukket over ansiktet mens de to menneskene m?ttes.


    N?r Harald begynte og snakke til henne, tok hun h?nden sin sakte opp mot ansiktet sitt, f?r hun dro opp pekefingeren sin og bl?ste rolig med ett lekent smil, f?r hun blinket sensuelt med det ene ?yet sitt og rakte ut den ene h?nden sin mot Harald mens hun fortsatt danset rundt i leiet. n?r hun snudde seg klarte ikke Harald ? la v?r og se ned mot den fyldige bakenden p? denne perfekte kvinnen, og s? at det var noe som beveget seg der. Kvinnen snudde seg raskt som bare det og l?ftet opp h?nden hun hadde rakt bort til harald, der hun igjen viste den tynne pekefingeren sin, der den gikk frem og tilbake som ? si fy deg!


    Trollbundet som han var, kom harald med ett svakt smil f?r han fulgte opp etter denne snedige kvinnen, hun l?p oppover fjellet som om at hun tilh?rte det, som at hun var det og p? en s? rytmisk og erotisk m?te ingen mann ville klart ? unng? ? f?lge etter, Harald l?p etter med all sin kraft uten ? klare ? n? henne igjen, han kunne h?re en lett latter litt h?yere oppe p? fjellskranten. N?r han s? opp, s? han igjen den fantastiske kvinnen han jagde, hun sto og s? ned p? han mens hennes h?rlige latter og smil smittende spredde seg med vinden. Den traff han som en slegge i vannet og han falt ned p? kne med r?dmende kinn.Love this novel? Read it on Royal Road to ensure the author gets credit.


    Han kunne se kvinnen som n? bare var noen f? meter foran han, sakte men sikkert ta av seg den ene stroppen p? kjolen sin, mens hun vaiende med sine svulmende hofter gikk nedover mot han. Hun satte seg ned p? ett kne f?r hun tok den ene h?nden opp mot ansiktet hans, den ene fingeren r?rte p? hans hake og en lukt av granskog spredde seg opp mot nesen hans. Han s? ned fra hennes nydelige ansikt og ble igjen oppslukt av hennes svulmende bryster, det var som at han druknet i dem, og merket at kroppen hans ?nsket en videref?ring av denne leken.


    Han tenker fort p? hvordan han skal kunne f? lagt henne ned, f?r han snur ryggen til kvinnen, han trenger ? ta tilbake kontrollen, det er jo ikke lenger bare kvinner som kan friste.


    Han snur seg igjen, men denne gangen mot henne, f?r han ser henne dypt inn i ?ynene f?r han da l?fter opp sin h?yre velltrente arm,og stryker fingrene sine sakte bortover kinnet hennes f?r han mykt stryker fingeren sin ned mot haken hennes. Han g?r n?rmere henne kroppen hennes, og tar sin venstre h?nd rundt hennes smidige midje og drar henne inn til kroppen sin, Han kjenner en h?nd p? hver skulder f?r han kjenner noe tynt og mykt ta tak rundt midjen sin, f?r han gir henne ett dypt sensuelt kyss. Kysset kunne lett bli sammenlignet med evigheten, der de to individene n?t hverandres seksuelle utstr?linger. Men i motsetning til evigheten er ikke mennesker ud?delige, og av den grunn falt Harald sine kn?r falt sammen foran den h?rlige og sensuelle kvinnen han hadde v?rt heldig nok ? treffe her oppi hallingdalen. Og f?r alt ble svart, s? s? han ett lekent og lett smil p? den perfekte kvinnen som danset rundt han, n? med den nydelige halen som s? ut til ha sitt eget liv mens den danset med kvinnen, den svarte dusken leket lett med hennes r?dmende kinn mens Harald ble borte og stillheten strakk til.